Hyttesaken til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg

Helse- og omsorgsdepartementet førte Høyesterett bak lyset. Det hevder seks hytteeiere som nå har bragt saken om karanteneplikt ved opphold på fritidseiendom i Sverige inn for menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

En dom i Høyesterett er prinsippiell

Selv om hytteeierne helt konkret saksøkte staten fordi de måtte i karantene dersom de besøkte eiendommene sine i Sverige under pandemien, dreier denne saken seg om mye mer enn retten til å reise på hytta.
Dommen i Høyesterett har gitt staten en blankofullmakt til å gjøre inngripende tiltak uten å begrunne tiltakene eller legge fram de vurderinger som ligger bak de inngripende tiltakene.

Dommen gir staten en blankofullmakt

Denne dommen svekker ikke bare hytteeiernes rettsvern, men alle borgeres rettsvern under en krise. Rettsvern forutsetter at ekstern kompetanse kan kontrollere både lovlighet og nødvendighet av tiltak myndigheter innfører.

Hytteeiernes sak tar utgangspunkt i at de ved besøk til egen eiendom i Sverige skulle måtte oppholde seg på sin egen eiendom og ikke ha sosial kontakt med noen i Sverige. Risikoen for smitte var derfor minimal, noe også folkehelseinstituttet og helsedirektoratet erkjente. Derfor krevde de å slippe karantene ved retur til Norge. Likevel tapte hytteeierne saken i Høyesterett da den var oppe i mars.

Koronakommisjonen avdekket

Under saken for Høyesterett ba hytteeierne staten legge frem de juridiske vurderingene av karanteneplikt ved innreise til Norge som justisdepartementet og helse- og omsorgsdepartementet hadde foretatt. Helse- og omsorgsdepartementet svarte at det ikke fantes slike juridiske utredninger. Koronakommisjonens rapport, som ble lagt frem måneden etter rettssaken, viste at dette ikke var sant. Karanteneplikten ble tvunget gjennom mot statens egne juridiske vurderinger. Staten førte med dette både hytteeierne og Høyesterett bak lyset, slik at Høyesterett ikke fikk et riktig grunnlag for å prøve saken.

I klagen skriver hytteeierne at staten har hindret dem i å utnytte sine eiendommer, uten at det forelå noen smittevernfaglig grunn til det. De faglige vurderingene myndighetene foretok tilsa at smitterisikoen var minimal. Likevel fulgte ikke myndighetene sine egne faglige vurderinger, men opprettholdt karanteneplikten, uten å gi noen faglig begrunnelse for hvorfor det var nødvendig.

Høyesterett så bort fra EMDs føringer når staten operer under ekstraordinære fullmakter

Menneskerettighetsdomstolen har slått fast at domstolene har en viktig rolle i kontrollen med myndighetene når de handler ut fra ekstraordinære fullmakter, uten de vanlige demokratiske garantier og prosedyrer. Høyesterett fulgte ikke opp dette, men bygget på at domstolene må være forsiktige med å overprøve myndighetenes skjønn. Kombinert med at myndighetene underslo vurderinger som var gjort, anfører hytteeierne at staten med dette har brutt EMK.

Myndighetene underslo de vurderinger som var gjort

I klagen til Strasbourg hevder hytteeierne at staten har krenket deres rett til bolig etter menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8. For alle de seks klagerne utgjør boligene i Sverige den eiendommen som de og deres familier har sterkest økonomisk og følelsesmessig tilknytning til. Karanteplikten førte også til at de måtte se eiendommer og verdier forfalle uten at de kunne føre nødvendig tilsyn.

Les dommen fra Høyesterett