Aktuelt

(Fra NTB)
Staten tjener over 600 millioner kroner på gebyrer på en rekke offentlige tjenester. En skjult skatt, mener Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har kontrollert om staten følger Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av tjenester som tinglysing av eiendom, registrering i løsøreregisteret og teoriprøven for førerkort. Undersøkelsen viser at staten krever inn for høye gebyrer. I henhold til regelverket skal mottakeren av en tjeneste nemlig ikke betale mer enn det koster å produsere og levere den.

  • Gebyrer på offentlige tjenester skal ikke være høyere enn kostnadene. At vi som innbyggere betaler 627 millioner kroner mer enn det faktisk koster å levere tjenestene Riksrevisjonen har sjekket, er en skjult skatt. Det kan ikke statsforvaltningen pålegge oss, konstaterer riksrevisor Per-Kristian Foss.

    Pågått i årevis
    Å pålegge brukerne unødvendig høye gebyrer er noe som har pågått i flere år, påpeker han.
  • Den økonomiske kreativiteten her har vært ganske stor. Og det er ikke et honnørord i denne sammenhengen.
    I 2019 hadde 12 departementer og 36 virksomheter nærmere 5,3 milliarder kroner i inntekter fra 80 ulike gebyrordninger. I undersøkelsen er sju gebyrordninger under fire departementer – Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet – gransket nærmere. Disse sto for 82 prosent av de totale gebyrinntektene i fjor.

    Betydelige avvik
    Revisjonen viser blant annet at flere av gebyrordningene som er overpriset, ikke har blitt nedjustert til kostnaden for tjenesten fordi det ikke har vært funnet inndekning i budsjettet for å redusere den skjulte skatten.
  • For fire av de sju gebyrordningene som inngår i undersøkelsen, er det betydelige avvik mellom kostnadene for tjenestene og gebyrsatsene som er fastsatt i forskriftene, heter det i rapporten.