Betaler du for mye for vann og kloakk på hytta?

Mange hytteeiere har i årevis betalt mer enn de skal for vann og kloakk – og ingen har passet på. Norges Hytteforbund mener en fersk tingrettsdom bygger på feil lov, og at to nye rettssaker snart vil sette spørsmålet på spissen igjen.

Av:Trond G. Hagen, styreleder, Norges Hytteforbund

VAR-gebyret – vann, avløp og renovasjon – er en av de faste, store utgiftene ved å eie hytte. Mange tenker ikke over det, men dette gebyret kan utgjøre mange tusen kroner i året. Og i en rekke kommuner har hytteeiere betalt mer enn fastboende for de samme tjenestene – uten at det er lovlig grunnlag for det.

485 hytteeiere tapte – men stilte retten feil spørsmål?

I fjor saksøkte 485 hytteeiere i Hjartdal kommune kommunen for å ha krevd inn for høye vann- og avløpsgebyrer i over ti år. De tapte i Øvre Telemark tingrett. Men NHF mener dommen bygger på feil lov – og at det er en alvorlig feil med store konsekvenser.

Saken handler om hvordan kommunen fordeler kostnadene mellom boligeiere og hytteeiere. Det finnes en egen forskrift for nettopp dette – forurensningsforskriften. Tingretten brukte i stedet kommuneloven, som ikke skal gjelde her. Statens egen veileder er krystallklar på dette.

– Departementets veileder slår fast at kommuneloven ikke gjelder når kommunen bestemmer hva den enkelte skal betale. Likevel er det denne loven dommen bygger på. Det mener vi er en grunnleggende feil, sier styreleder Trond G. Hagen i NHF.

Hytteeiere har betalt for mye – og subsidiert naboene

Dette er ikke et lokalt problem. I en landsdekkende undersøkelse NHF gjennomførte høsten 2023 kom det frem at svært mange norske kommuner beregner vann- og avløpsgebyrer på en måte som rammer hytteeiere urettferdig. Mange har rett og slett betalt for mye – og dermed subsidiert fastboende naboers regninger.

NHF mener selvsagt at hytteeiere skal betale for seg. Men regningen skal være rettferdig og basert på riktig regelverk.

To nye rettssaker er på vei

Dommen fra Hjartdal er ikke siste ord i saken. To nye rettssaker om de samme spørsmålene er allerede varslet. NHF er bekymret for at domstolene igjen vil bruke feil lov som grunnlag – og at hytteeiere dermed taper saker de egentlig burde vinne.

Problemet er at hytteeiere som klager ikke har noen å klage til. Statsforvalteren godtar kommunens egne konsulentrapporter uten å gå dem etter i sømmene. Sivilombudet har selv innrømmet at de mangler kompetanse til å vurdere de tekniske sidene av gebyrberegningen. Resultatet er at ingen egentlig kontrollerer om kommunene gjør rett. De fleste kommuner benytter samme konsulent selskap til å beregne og fordele utgiftene.

– Når domstolene bruker feil lov og klageveiene ikke fungerer, er det rettsstaten selv som svikter. Det kan vi ikke akseptere, sier Hagen.

I tiden som kommer vil regningen bli større – da er rettferdig fordeling viktigere enn noen gang

EUs reviderte avløpsdirektiv ble vedtatt sent i 2024 og trådte i kraft 1. januar 2025. Direktivet stiller langt strengere krav til rensing av avløpsvann, og innføres i Norge gjennom EØS-avtalen. Det betyr at kommunene de kommende årene må investere store summer i oppgradering og fornying av renseanlegg – mange av dem er allerede utdaterte.

Disse kostnadene vil i stor grad veltes over på innbyggerne gjennom høyere VAR-gebyrer. Nettopp derfor er det avgjørende at fordelingen mellom hytteeiere og fastboende skjer etter riktig regelverk – og at det finnes et uavhengig og kompetent klageorgan som kan kontrollere at kommunene gjør rett.

NHF har lenge tatt til orde for et slikt offentlig klageorgan. Per i dag finnes det ikke.

NHF krever at noe skjer og ber om fire konkrete ting:

• At kommende rettssaker om vann- og avløpsgebyrer bruker riktig lov som grunnlag.

• At Kommunal- og distriktsdepartementet gir kommunene en klar og tydelig beskjed om hva som gjelder.

• At kommuner som har krevd inn for mye, gjør opp for seg overfor sine innbyggere.

• At det etableres et offentlig og kompetent klageorgan for VAR-gebyrer.

Fakta
Kommuneloven § 15-1 og selvkostforskriften regulerer beregning av samlet selvkost for en tjeneste – det vil si det totale gebyrgrunnlaget.

Forurensningsforskriften §§ 16-2 til 16-5 regulerer utmålingen – altså hvordan det samlede beløpet fordeles mellom de enkelte gebyrpliktige (herunder hytteeiere vs. boligeiere).

KDDs veileder til selvkostforskriften, kapittel 1, tredje ledd: «Kommuneloven § 15-1 og selvkostforskriften gjelder ikke for utmålingen av gebyrene for den enkelte gebyrpliktige.»