Norsk Hyttelag og Norges Hytteforbund er fra 1. oktober samlet under samme paraply.
des
1
2022

Slik kan hver husholdning sikres strømstøtte

Flere tusen husholdninger står uten strømstøtte. Det skyldes at regjeringen har mistolket sin egen og Stortingets intensjon med strømstønadsloven. Stortinget kan instruere regjeringen til å rette dette opp.

Av: Ola Jetlund, Aksjonsgruppe for strømstøtte

Hva er situasjonen i dag?

For å få strømstøtte, må en strømkunde være registrert hos nettselskapet som sluttbrukergruppe «husholdning» (og ikke den alternative gruppen «hytter og fritidshus»). Sluttbrukergruppene er definert av leveringskvalitetsforskriften, og NVEs veileder til denne sier at «det er bruken av eiendommen/huset/bygget som avgjør hvilken sluttbrukergruppe som skal benyttes for den aktuelle sluttbrukeren.»

Derfor var mange av matrikkelens fritidsboliger allerede registrert som «husholdning» hos nettselskapene før strømstønadsloven i desember 2021, uten at det hadde noen større praktisk betydning for beboerne.

Med strømstøtten endret dette seg radikalt, og fram til i høst tillot en rekke nettselskaper, deriblant Elvia, at kunder søkte om omregistrering fra «hytte» til «husholdning» basert på bostedsattest fra Folkeregisteret som viste at kunden bodde i boligen før vedtaket av strømstønadsloven i desember 2021.

I Amta 2.11 sier Norgesnett at det tar 5 minutter å behandle hver slik søknad, Elvia sier at det «går svært raskt». Forslaget ble spilt inn til OED fra Nesodden kommune i august.

I Dagsnytt 18 27.10 sa statssekretær Elisabeth Sæther at regjeringen gjerne ville gi strømstøtte til alle husstander, men at forslaget fra Nesodden ville medføre for mye ekstraarbeid for nettselskapene.

«Nettselskapene skal jo tross alt drive og bygge nettet, så vi har vært nødt til å gjøre det enkelt», sa hun.

Hvor mye arbeid ville det medføre for nettselskapene å sikre at alle husholdninger får strømstøtte?

Folkeregisteret har opplyst til VG at ca. 10 000 innbyggere er bosatt i fritidsbolig – mao. omkring 5000 husholdninger. Vi vet at mange av disse per 30.9 fikk strømstøtte.1 Det betyr at det antakelig ikke er snakk om mer enn høyst 2-3000 strømkunder i Norge som er folkeregistrert i fritidsbolig og som bodde der før strømstønadsloven kom, men som i dag likevel ikke får strømstøtte.

Med Norgesnetts estimat om tidsbruk for behandling av søknader basert på bostedsattest, ville forslaget totalt koste norske nettselskaper ett månedsverk.

Regjeringen ilegger nå nettselskapene større arbeid for at flere kunder skal miste strømstøtte

30.9 presiserte RME at kun bruksendring etter plan- og bygningsloven vil gjøre disse kundene berettiget strømstøtte, ved at boligene i matrikkelen endres til helårsbolig. For mange er dette ikke mulig (fordi det ville stride mot kommuneplan eller fordi de ligger i strandsonen), og for de som kan søke om bruksendring, krever prosessen typisk flere år, gebyrer på flere titusen kroner og ofte

1 Norgesnett har opplyst i Amta 9.11 at de (som forsyner 3 % av norske husholdninger) hadde registrert 200 kunder i fritidsbolig som «husholdning» og dermed gitt strømstøtte.

investeringer på mange hundretusener. En rekke kunder mister derfor nå strømstøtte – Amta rapporterer 9.11 om 200 hos Norgesnett, Klassekampen 3.11 om 400 i Rogaland.

I tillegg, ifølge VG 2.11, har regjeringen gitt KPMG i oppdrag å gjennomføre revisjon av 18 nettselskaper for bl.a. å sjekke om de har gitt strømstøtte til folk bosatt i fritidsboliger. Et grovt anslag fra Norgesnett er at denne revisjonen så langt har kostet dem ca. 30 arbeidstimer. Om andre nettselskaper bruker like mye tid på å svare på KPMGs spørsmål, er ressursbruken hos nettselskapene minst det tredobbelte av hva Nesoddens forslag ville medføre for å løse situasjonen.

Men gjør ikke regjeringen bare det Stortinget vedtok?

Strømstønadsloven § 4. Rett til stønad lyder: «Nettkunde med egen strømmåler og som er rettmessig registrert som husholdningskunde hos nettselskapet, har rett til stønad etter ordningen.» Reglene for slik registrering står i veiledning til leveringskvalitetsforskriften, som nevnt innledningsvis. Den refererer til faktisk bruk av bygningen, ikke status i matrikkelen.

I stortingsproposisjonen bekreftes dette i seksjon 3.2.2: «Departementet foreslår at loven skal omfatte de samme husholdningskunder som følger av gjeldende praksis og definisjoner hos nettselskapene i dag.»

Dette blir så tilsynelatende motsagt i proposisjonens seksjon 3.2.4 (om uenigheter): «I vurderingen av hvilken sluttbrukergruppe kunden tilhører, skal det legges avgjørende vekt på det som fremgår om eiendommen i det offentlige eiendomsregisteret (matrikkel).»

For at disse formuleringene skal tolkes som en konsistent helhet, må bruken av matrikkelen begrenses til saker der det er uenighet, og ikke føre til at en rekke kunder mister strømstøtte selv om de iht. NVEs veileder til leveringskvalitetsforskriften er korrekt registrert som «husholdning».

I saker der det er uenighet, betyr «avgjørende vekt» for øvrig ikke at strømstøtte automatisk skal følge matrikkelstatus, slik RME mener i sin presisering av 30.9. Her er det nyttig å trekke en parallell til skattelovgivningens klassifisering av eiendommer som fritidsbolig eller (sekundær) helårsbolig: Her tar man også utgangspunkt i matrikkelstatus, men lager samtidig en sikkerhetsventil for at boliger som i matrikkelen står som helårsbolig kan beskattes (lavere) som fritidsbolig dersom man kan vise at boligen ikke er egnet som helårsbolig. Eksempelet illustrerer hvordan norsk lov har tradisjon for å hindre trusler mot rettssikkerhet og likebehandling som kan følge av automatiske kryssreferanser mellom lover og forskrifter som er vedtatt med svært ulike formål.

Forskjellen i formål mellom strømstønadsloven og plan- og bygningsloven (som regulerer matrikkelstatus) er åpenbar.

Hva kan kjernen i et representantforslag være?

Stortinget bør presisere at strømstønad skal, iht. Prop L 44 (2021-2022), gis de «samme husholdningskunder som følger av gjeldende praksis og definisjoner hos nettselskapene» ved vedtak av strømstønadsloven 21. desember 2021, da bruk av boligen var avgjørende. For å hindre opportunistisk utnyttelse av strømstønadsloven og en administrativ enkel gjennomføring, skal nettselskapene kreve søknad med bostedsattest fra Skatteetaten som viser bosted på adressen før 21. desember 2021 for å omregistrere kunder til sluttbrukergruppe «husholdning».

Del artikkel

Legg igjen en kommentar

Du må være logget inn for å kommentere
chevron-down