Kafka og Don Quijote om kommunale avgifter/gebyrer

Norges Hytteforbund har i lengre tid vært opptatt av kommunale gebyrer. Selvkostprinsippet er ikke av ny dato, her en artikkel fra 2016 skrevet av Jens Engelstad, styremedlem i NHF.

Av: Jens N. Engelstad, styremedlem i Norges Hytteforbund

Publisert i Hytte & Fritid nr. 2 i 2016, les også oppfølger her

✱ Kommunale avgifter/gebyrer er i utgangspunktet ikke enkeltvedtak, og kan dermed ikke påklages til Fylkesmannen eller noe annet uavhengig klageorgan.

✱ Fylkesmannen har på eget initiativ anledning, men ingen plikt, til å foreta en lovlighetskontroll av om kommunens beregninger er i samsvar med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester.

✱ Kommuneøkonomi er en egen vitenskap der man som hytteeier (heretter samlebetegnelse for eiere av alle typer fritidsbolig) må ha god og relevant regnskapskompetanse, særlig innenfor kommuneøkonomi, for å kunne finne ut om størrelsen på vertskommunes avgifter er lovlige. ✱ Retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, sist revidert 1. januar, 2014, gir kommuner stor handlefrihet for sine beregninger. Vi kjenner mange tilfeller av at kommuner rett og slett ser bort fra dem og fastsetter avgiftene/gebyrene som det passer dem-

✱ Det finnes ikke noe uavhengig klageorgan for slike saker der hytteeiere kan henvende seg for å få klarlagt om deres vertskommunes beregninger er lovlige eller ikke. Etter Norges Hytte-forbunds oppfatning svekker dette hytteeiernes rettssikkerhet.

De 5 punktene bekreftes fullt ut av innholdet i en pressemelding fra Sivilombudsmannen, publisert den 31.03.16, som omhandler Vinje kommune og Telemark fylkeskommune. Pressemeldingen ligger lett tilgjengelig på www.hytteforbund.no og vi siterer følgende relevante avsnitt:

«Saken gjelder Fylkesmannen i Tele-marks behandling av klage fra Bjønnskarhaugenhyttelag, vedrørende at Vinje kommune ikke hadde framlagt tilstrekkelig dokumentasjon på at kommunalt gebyr var beregnet i samsvar med selvkost. Spørsmålene er i hvor stor grad kommunen plikter å dokumentere utregningen av et kommunalt gebyr når det anføres brudd på selvkost prinsippet, og om Fylkesmannen burde ha foretatt lovlighets-kontroll etter kommuneloven § 59 nr. 5.»

«Ombudsmannen er kommet til at slik saken var opplyst for Fylkesmannen, forelå det «usikkerhet» om kommunen hadde beregnet det kommunale gebyret i overensstemmelse med selvkost prinsippet.»

«Saken har sin bakgrunn i uenighet mellom Bjønnskarhaugen hyttelag og Vinje kommune om størrelsen på anleggsbidrag, som kommunen ila hytteeierlaget da det ble tilknyttet det kommunale vann- og avløps-anlegget i 2009/2010. Hytteeierlaget mener at anleggsbidraget ikke er resultat av korrekte beregninger av kostnader og investeringen i samsvar med selvkost prinsippet, og har lagt fram kostnadsoverslag som viser at kommunen har krevd 30.000,- kroner for mye betalt per hytte. Hytteeierlaget har bedt om at kommunen legger fram dokumentasjon, herunder revidert selvkost regnskap for 2009, for å kunne få kontrollert kommunens gebyrberegning.»

Hytteeierlaget mener anleggsbidraget ikke er resultat av korrekte beregninger

«Ombudsmannen pekte (i et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) på de rettssikkerhetsmessige utfordringene ved at det ikke fantes et uavhengig forvaltningsorgan som er ansvarlig for å kontrollere om kommunene beregner gebyr i overensstemmelse med selvkost prinsippet. Det ble også stilt spørsmål om manglende klagerett hadde betydning for fylkesmennenes frihet til å velge å foreta lovlighetskontroll av kommunale gebyr.»

«Kommunens ileggelse av anleggsbidrag er et inngrep overfor hytteeierlaget, som kommunen bare har adgang til dersom den har hjemmel i lov eller i medhold av lov. Selvkost begrensningen i forurensningsforskriften innebærer en øvre grense for hvor høyt gebyr kommunen lovlig kan kreve. Som redegjort for ovenfor, har ikke borgerne klagerett over den enkelte gebyr ileggelsen, jfr. forvaltningsloven § 28. I og med at man be-finner seg på legalitetsprinsippets område, blir det en rettssikkerhetsmessig utfordring hvordan borgerne da skal kunne beskytte seg mot vilkårlighet fra kommunen. Det er vanskelig for den enkelte borgeren å kontrollere om reglene er fulgt, fordi beregningen av selvkost reiser kompliserte rettslige og regnskapsmessige problemstillinger.»

«Ombudsmannen har lenge hatt fokus på hvordan borgerne skal kunne sikre seg mot at kommunen ikke beregner ulovlig høye gebyr. I 2007 opprettet derfor ombudsmannen en sak på eget initiativ, sak 07/0953, for å undersøke om datidens kontrollordninger var tilstrekkelige til å ivareta borgernes rettssikkerhet, eventuelt om det var behov for ytterligere kontrollmekanismer eller klageordninger for å sikre etterlevelse av selv-kostprinsippet.»

«Kommunal- og moderniseringsdepartementet kom med nye retningslinjer for beregning av selvkost i 2014. H-3/14 inne-holder utfyllende retningslinjer for hvilke kostnadstyper kommunen har adgang til å ta seg betalt for gjennom kommunale gebyr. Ombudsmannen er imidlertid usikker på om disse retningslinjene gir borgerne bedre rettssikkerhet enn tidligere.
Erfaringen med klagene til ombudsmannen i selvkost saker, spesielt henvendelser om fylkesmennenes oppfølging av klager over kommunene, til-sier at det fremdeles er vanskelig å få en re-ell overprøving av kommunenes anvendelse av selvkost prinsippet.
Det synes ikke å være tilstrekkelig at departementet har kommet med mer utførlige og detaljerte regler, så lenge borgerne ikke har noen instans å henvende seg for å få kontrollert om kommunen følger opp retningslinjene i praksis. Ved at det mangler effektive kontrollordninger i selvkostsakene, kan det sies å være et «hull» i rettssikkerheten på et område der legalitetsprinsippet gjelder.»

Saken hadde også et element av både det absurde (Kafka) og en kamp mot vindmøller (Don Quijote).

«Hytteeierlaget sendte et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) der de informerte om problemene med å få Fylkesmannen i Telemark til å følge opp saken, og ba samtidig KMD om å kontakte Fylkesmannen.
KMD sendte henvendelsen fra hytteeierlaget videre til Klima- og miljø-departementet (KLD). Etter at KLD som re-aksjon hadde gitt hytteeierlaget beskjed om å kontakte kommunen, sendte ombudsmannen en henvendelse til KMD og gjorde oppmerksom på at KLD hadde henvist hytteeierlaget til kommunen, samtidig som saken nettopp hadde sitt utspring i klagerens anførsel om kommunens manglende oppfølging av krav om utlevering av dokumentasjon.»

Det må opprettes et uavhengig klageorgan der hytteeiere kan henvende seg

Det er på skrivende tidspunkt ukjent for Norges Hytteforbund om saken er avsluttet fra Ombudsmannens side eller ikke. Vi kan imidlertid konstatere at selv Ombudsmannen blir berørt av Kafka og Don Quijote. Det må være et krav at det opprettes et uavhengig klageorgan der hytteeiere kan henvende seg når de opplever at vertskommunen ikke følger loven når det gjelder avgifter/gebyrer.
Vi forutsetter dessuten at Retningslinjene ikke gir kommunene så stort spillerom som de i dag har når det gjelder deres beregning av nevnte avgifter/gebyrer.