I praksis tilrettelegges det for at Norge skal bli fattigere

Det gir ikke mening at et lite samfunn som Norge skal betale en så høy pris for egenprodusert elektrisk strøm.

Førsteamanuensis Morten Breivik

Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU

Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger. 

Når man ser at det koster like mye for tre dagers forbruk av elektrisk strøm i desember som det kostet for 30 dager i oktober, er det et tegn på at noe er fundamentalt galt.

Når man også ser at strømprisene er nesten like høy på nettene som på dagtid, er det tydelig at det produseres strøm til noen utenfor Norge.

Formaninger om at vi må bruke strømmen smart, for å holde strømregningene nede, holder ikke i denne situasjonen – for det blir like dyrt uansett når på døgnet man dusjer, eller lader bilen.

Hvorfor er det slik? Jo, når en vare ligger for salg på en børs er det høystbydende som bestemmer salgsprisen. Akkurat nå ligger norskprodusert elektrisk strøm ute som en børsvare, på kraftbørsen Nord Pool. Denne børsen er et samarbeid mellom 16 europeiske land, inkludert Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Sverige og Danmark. Da går strømsalget til høystbydende blant disse.

Norskprodusert strøm kan selges ut av landet fordi det finnes stor nok utvekslingskapasitet til og fra Norge gjennom flere strømkabler.

Høystbydende er ofte de kjøperne på børsen som er mest «desperate», med et akutt og udekket behov for strøm.

For tiden noen av de største vareproduserende landene i Europa, som Tyskland, som har klart kunststykket å kombinere det å være en storforbruker av strøm, samtidig som man har bygget kraftig ned egen miks av stabile strømproduksjonskilder. Eller vår nabo Sverige, som har stilt seg slik at de i praksis må begynne å be til værgudene for at ikke strømnettet skal få blackout.

• Les også: Strømnettet må bli smartere

Vi har åpenbart ikke de samme forutsetningene

I tillegg tenker jeg at hvis det skal være fornuftig å legge ut en vare på en børs, så må man først vurdere om man har de samme forutsetningene som de andre aktørene på børsen.

Når det gjelder elektrisk strøm har Norge åpenbart ikke de samme forutsetningene som de fleste andre europeiske land.

Vi har et helt annet strømbehov per innbygger med et mye kaldere klima, samt at vi har en helt annen strømbruksprofil ved at vi bruker en mye større andel elektrisk strøm til oppvarming og matlaging.

Vi har samtidig innrettet oss slik at vi ikke har noe alternativ til strøm i mange tilfeller.

Ja, i 2021 kom faktisk hele 84 prosent av energibruken i en norsk bolig fra elektrisk strøm, opp fra 35 prosent i 1960. Til sammenligning er denne andelen bare 25 prosent i snitt for EU. Dette betyr at økonomien til norske husholdninger er svært følsom for endringer i strømprisen, langt mer følsom enn andre europeiske husholdninger.

I tillegg har elektrisk strøm vært og er avgjørende viktig for norsk industri og næringslivet generelt.

Derfor er ikke forutsetningene til stede for at det er lurt for Norge å handle strøm slik det gjøres nå.

Spesielt de siste ti årene har det også skjedd en formidabel endring, både i Norge og verden rundt:

1) Verden har blitt mye mer digitalisert og det digitaliseres i økende tempo as we speak. Og er det noe digitalt utstyr trenger så er det elektrisk strøm.

2) I Norge bruker vi en mye større andel elektrisk energi til transport.

3) Vi har også faset ut andre oppvarmingskilder som oljefyring og erstattet dem med elektrisk strøm.

4) Norge har helt nylig blitt ferdig med å bygge ut en tilstrekkelig stor overføringskapasitet gjennom nye utenlandskabler til at vi for første gang fullt ut har blitt en del av den samme prismekanismen som gjelder på Nord Pool-børsen.

5) I parallell har de store energiforbrukerne i Europa bygget kraftig ned på sin egen miks av stabile strømproduksjonskilder.

6) EU har nylig iverksatt omfattende sanksjoner mot sin vanligvis største gassleverandør.

• Les også: Neppe egoistisk å klage på strømprisene

“Desperate” europeiske strømpriser

Dette er noen av de viktigste tingene som har skjedd, som nå gjør at strømsituasjonen har blitt fullstendig endret på kort tid.

De tre første punktene gjør oss mer avhengige av strøm, mens resten gjør at vi nå betaler «desperate» europeiske strømpriser.

Det gir ikke mening at et lite samfunn som Norge skal betale en så høy pris for egenprodusert elektrisk strøm fordi den er bedre betalt i Europa. Marginaleffekten på pris i Norge er mye større enn marginaleffekten i det store europeiske markedet.

Vi kan fint ha et energisamarbeid med andre land uten å gjøre det gjennom en strømbørs.

Norges hovedbidrag til energibehovet i Europa er uansett ikke elektrisk strøm, men produksjon og eksport av gass.

Tilgang på billig og stabil strøm har vært vårt konkurransefortrinn som vi har skapt store verdier fra, blant annet i form av å ta ut verdiskapingspotensialet i forbindelse med industriproduksjon. Men slik er det ikke lenger.

Historien om den innovative industribedriften REC Solar viser hvor galt det kan gå, i skjæringspunktet mellom de store EU-landenes energiomlegging og EØS-regelverket på den ene siden og mål om innovativ teknologi, det grønne skiftet og morgendagens arbeidsplasser på den andre.

At man de-facto nå velger å ta ut en økende andel av landets verdiskapingspotensial på lavest mulig nivå – det vil si på råvaren elektrisk strøm – gjør at det i praksis tilrettelegges for at Norge skal bli fattigere.

Tømmer distriktene, og på sikt Norge

Uansett hvilken intensjon regjeringen har, så er resultatet av dagens norske strømprismekanisme at kraftintensivt næringsliv vil rømme landet slik det skjer i Tyskland nå om dagen, at det næringslivet som ikke kan rømme, vil rykke nærmere konkurs og at husholdningene vil kjempe for å overleve.

Man kunne ikke funnet på et mer effektivt økonomisk virkemiddel for å tømme distriktene, og på sikt Norge, om man prøvde.

Dagens opplegg ruter en helt uforholdsmessig andel av pengene som er i omløp i Norge ned til laveste nivå i verdiskapingskjeden. Det vil si, til de få aktørene som produserer råvaren elektrisk strøm, i stedet for at de tas i bruk høyere oppe i verdiskapingskjeden for å skape arbeidsplasser, produkter og tjenester for alle.

Slik det fungerer i dag gir Nord Pool-systemet en pris på vannkraftprodusert strøm som ligger rett under dyrere energikilder. Dette fører til en uhensiktsmessig høy pris for norske forbrukere, samt gjør at vannmagasinene tømmes uhensiktsmessig raskt for å produsere den solgte strømmen. Dette er en dobbelt uheldig effekt, som verken er økonomisk eller forsyningssikkerhetsmessig bærekraftig.

Dagens nødløsning med strømstøtte er ikke tilstrekkelig for å kompensere prisøkningen. Den løser uansett bare en del av problemet fordi den ikke hjelper på forsyningssikkerheten. Selv om støtten kan gi en lavere strømpris i Norge, forhindrer den ikke tømming av vannmagasinene for å produsere den elektriske strømmen solgt til utlandet via Nord Pool.

Men ikke nok med dette: Elektrisk strøm har nå blitt energi, informasjon, underholdning, penger, handel, kommunikasjon, arkivering og transport, alt i ett. Hvis strømmen går, forsvinner alt dette.

Det fysiske og digitale er nå så tett koblet at all risiko er lagt i én kurv: den elektriske strøm-kurven.

Vi gambler nå derfor med den globale strømbaserte sivilisasjonen, slik vi holder på.

Hva kan gjøres for Norge sin del på kort sikt? Jo, vi bør slutte å handle elektrisk strøm som en børsvare og heller se på den som en livsviktig ressurs på lik linje med vannforsyningen.

Vi kan frikjøpe oss fra eventuelle økonomiske forpliktelser i det avtaleverket som er inngått, f.eks med gass som et unikt forhandlingskort, og så fortsette energisamarbeidet med våre europeiske naboland gjennom en annen prismekanisme – slik at vi får kontroll på innenlands strømpris, og ikke ødelegger norsk nærings- og samfunnsliv.

Rimelig, uavbrutt og sikker tilgang på elektrisk strøm er livsviktig og en forutsetning for dagens og morgendagens sivilisasjon.

Kronikkforfatteren er medlem av Teknologirådet og har vært medlem av ekspertgruppen for muliggjørende teknologi i forbindelse med Digital21.