Fritidsboligenes samfunnsbidrag i lokaldemokratiet
Hyttenes plass i det norske demokratiet
Norges Hytteforbund har i mange år satt søkelys på hyttenes plass i det norske demokratiet. Bakgrunnen er det betydelige omfang fritidsboliger vi etter hvert har fått, og endrede bruksmønstre. I 2020 har hyttenes betydning i den norske samfunnsmodellen blitt enda tydeligere. Først ved et hytteforbud, begrunnet i dårlig kapasitet i det lokale helsevesenet i hyttekommunene til å mestre en pandemisituasjon. Deretter ved utgivelse av nye statistikker fra SSB, Statistisk Sentralbyrå, som forteller om omfanget av fritidsboliger i Norge, samt art og geografisk fordeling. Nylig kom utredningen NOU 2020:15, «Det handler om Norge» fra Demografiutvalget ledet av Victor D. Norman.
Det har også dukket opp flere debattinnlegg, som i Aftenposten 10.12.20, som legger seg på et nivå med overskriften «Den norske hytta er blitt en klimaversting», og plasserer den norske samfunnsmodellen med et betydelig antall fritidsboliger ved omtale som «Det er de sosiale, kulturelle og mentale verdiene som understrekes og hylles i det tradisjonelle narrativet». Vi føler det er litt trist å møte en så smalsporet, nærmest fanatisk vurdering, basert på en ufullstendig og ensidig samfunnsanalyse.
Et lite faktabilde:
Nøkternt er registrert ca 470 000 fritidsboliger. Det er dessuten registrert ca 12 500 norskeide fritidsboliger i Sverige, med omtrent samme bruksmønster. Med noen uregistrerte boliger, setre og leiligheter brukt som fritidsboliger, kan ca 500 000, en halv million, være en riktig dimensjon.
SSBs har kartlagt at ca halvparten av disse er enkeltstående bygg uten nære naboer, og den andre halvparten ligger i fritidsboligområder, definert som mer enn 5 stk samlet, og i mindre enn 75 meters avstand. Halvparten, ca 250 000 er altså fortsatt enkeltstående, uten nære naboer. Av de som ligger i fritidsboligområder, er ca 90 000 i områder med 50 eller fler. Ca 110 000 er i områder med fra 5 til 24 hytter.
De 25 kommunene med flest, har samlet ca 100 000 fritidsboliger. Vi må telle 100 kommuner for å dekke halvparten av fritidsboligene. Den andre halvparten er fordelt på vel 250 kommuner. Altså en betydelig spredning. Nesten 80 prosent av alle hytter i Norge ligger innen 4 timers kjøretid fra de seks største tettstedene.
Storfamiliens samlingssted
Bruken av hyttene er en vesentlig faktor. Det er ikke bare bygningene som er vesentlige. Mennesker gir liv til områdene. SSB opererer her med gjennomsnitt: Bruk 30 dager pr år, og snitt 4 personer pr hytte. Undersøkelser i større hytteområder, som Trysilfjellet og Gausdal forteller om ganske andre tall: Bruk 62,5 og 63 dager pr år, og gjennomsnittlig belegg 7,2 personer pr natt. SSB har kartlagt størrelsen til gjennomsnittsareal 62,2 kvm i 1982, og 96,2 kvm i 2019. De siste har tilnærmet boligstandard. Hyttene er mer og mer blitt storfamiliens samlingssted, til erstatning for de gamle slektsgårdene som hadde en slik funksjon.
Sysselsettinger demper fraflytting
Effekten på det lokale næringslivet er betydelig. Både mht bygging og vedlikehold av hyttene, salg av fritidstilbud, og ikke minst varehandel. I mange av lokalsamfunnene med betydelig antall hytter, beskrives fritidsboligene og den tilhørende sysselsettingseffekten som selve limet i bygda. Brukerne regnes ikke som turister i hyttekommunene. Fritidsinnbyggere eller delårsbeboere er brukte begrep. NOU 2020:15, «Det handler om Norge» har nedfelt det vi har kartlagt tidligere:
Nær halvparten av befolkningen har i dag tilgang på en fritidsbolig, enten ved å være i direkte eierfamilie, storfamilien, eller så nær vennekrets at de kan velge å si «Nå reiser vi på hytta».
Fritidsboligene bidrar til samfunnsutvikling
Det er mulig den til nå anvendte definisjonen årsinnbyggere trenger en oppdatering: SSB: «Årsinnbyggere = antall fritidsboliger ganger tre pluss antall folkeregistrerte innbyggere». Store hyttekommuner som Hol og Vinje har med denne definisjonen om lag fem ganger så mange årsinnbyggere som folkeregistrerte innbyggere. Man kunne registrere nedgang i folketallet i 291 kommuner i 2019, knyttet til lavere innvandring, synkende fruktbarhet og et sentraliserende flyttemønster.
Distriktsdemografiutvalget, NOU 2020:15, forteller at distriktene får en kraftig vekst i antall eldre, og er avhengige av tilflytting enten fra utlandet eler fra mer sentrale kommuner for å opprettholde folketallet på sikt. Samtidig bygges det ca 6 000 nye hytter pr år, de fleste innenfor fritidsboligområder. Med den betydelige andelen fritidsboliger vi nå har, er det på tide å ta med dem i vurderingen av samfunnsutviklingen i distriktene.
Rådende politikk for boligbygging er sentralisering og konsentrasjon rundt knutepunkter. Dette er stilltiende akseptert av store deler av befolkningen. Kanskje fordi halvparten har en ventil i bosituasjonen, ved å kunne si «Nå reiser vi på hytta».Noen er redd for naturinngrepene ved hyttebygging. Områdene med tettbygde fritidsboliger utgjør totalt ca 414 kvadratkilometer, det er 0,8 % av alt bebygd areal. Det vesentligste av dette er fortsatt grønt og tilgjengelig. Areal som faktisk nedbygges og gjøres utilgjengelig knyttet til utbygde og gitte konsesjoner for vindkraftverk, i store industrianlegg med betydelige naturinngrep, vurdere bransjen selv til ca 1 000 kvadratkilometer, mens andre anslag sier 2000. Altså i beste fall godt over det dobbelte av den samlede hyttebyggingen.
Økt sysselsetting
Hva gir delårsbeboerne, eller fritidsbeboerne som de også kalles, av effekter for hyttekommunene? Selve bygningene bør man ikke frykte. De gir snarere betydelige effekter til sysselsetting og handel i distriktene. Mange av hyttekommunene har åpnet opp for å registrere flytting til hytta, og bli fullverdige innbyggere. Med de nye arbeidsmønstre vi har måttet lære oss det siste året, hvor hjemmekontor har fått en ny dimensjon, kan dette være et varig bidrag til at flere velger en slik løsning. Luftkvalitet og annen forurensning i byene gjør løsningen fristende for stadig fler. Det er ikke bare IT-løsninger som er driveren. Vi har erfaring fra gjenreisningsperioden på 50- og 60-tallet. Da hadde vi en situasjon med motsatt fortegn, når far i huset ukependlet til byen og kom hjem hver helg.
Betydelig nettverk
Lokaldemokrati. Mange hyttekommuner har sett at de har betydelig kompetanse og kapasitet hos sine hyttebeboere. Hytteeierne er gode ambassadører for kommunene, med et betydelig nettverk. Kommuner har påbegynt en prosess hvor hyttefolket inviteres med på forsiktig vis til å bli hørt og lyttet til i lokaldemokratiet. Hytteeierne organiserer seg i velforeninger, og kommunene inviterer disse til felles drøftingsmøter 2 ganger i året, hvor man både forteller og lytter. FNs bærekraftsmål nr. 17 handler om «Samarbeid for å nå målene». Det er utarbeidet modeller for dette av Norges Hytteforbund.
Andre drivere som tilsier at det bør arbeides videre med sikte på å utnytte fritidsboligene og eierne i nye samfunnsmodeller, er overføringsmodellene til kommunene i statsbudsjettet. Det er ikke gitt at dagens løsning blir stående, men det er et faktum at distriktskommunene nå henter betydelige beløp pr innbygger i skatteutjevning. Kommunene fikk også merke sitt ansvar da pandemien kom: De er pålagt å ha kapasitet innen helsesektoren for den befolkningen de til enhver tid har innenfor kommunegrensen. Det endte med et forbud mot å reise på hytta. Fra 1980 har vi hatt en krigsutflyttingsforskrift. Den er nok ikke laget for dagens moderne krigføring, men tar opp den fordelen vi har i Norge med mulighet til å flytte ut fra de tettbebygde byene om krise rammer.
Vi har mye å drøfte videre på veien mot et enda mer bærekraftig samfunn. Da må vi i det miste evne å se helheten, og lete etter løsninger derfra, ikke med sneversyn på enkeltsektorer.
Norges Hytteforbund
Trond G. Hagen m. 905 46 528
Erik Helli m. 900 23 128
Jens N. Engelstad m. 901 79 821
Halvor Stormoen m. 911 43 043