Fra 1. oktober 2022 ble Norsk Hyttelag en del av Norges Hytteforbund.
Norges Hyttforbunds kommentarer til Friluftsmeldingen.
okt
10
2016

Norges Hytteforbund møter saksordfører for Friluftslivsmeldingen

Norges Hytteforbunds Jens N. Engelstad møtte - etter spesiell invitasjon - den 9. september saksordfører for St. meld. nr. 18 (2015-2016) - Friluftsliv, stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen, FrPs miljøpolitiske talsmann.

Jens N. Engelstad presenterte et saksnotat fra Norges Hytteforbund, og vi gjengir utdrag fra dette i denne artikkelen. Aller først presiserte vi her at Norges Hytteforbund (NHF), likesom som Huseiernes Landsforbund, er av den oppfatning at Friluftslivsmeldingen i all hovedsak er fornuftig og vi har ikke vesentlige innvendinger mot Regjeringens vurderinger. Men enkelte punkter er likevel viktig for oss.

Snø/vannskutere

Hytteforbundet er av den mening at vann- og snøskutere helst har negativ verdi i friluftslivssammenheng med mindre de benyttes til nyttetransport eller idrettsutøvelse på godkjente, tilrettelagte steder. Norges Hytteforbund vil peke på at forslaget om å likestille vannskuteres hastighetsregler med andre farkoster (oppheving av kjøreforbud 400 meter fra land) ikke lar seg kontrollere når det ikke finnes registreringsplikt, eller praktisk mulighet for politiovervåkning av slik anonym fartsferdsel i skjærgården. Norges Hytteforbund støtter derfor Finansnæringens Hovedorganisasjon, Redningsselskapet og Politiet i kravet om at registreringsplikt for småbåter over en viss motorstørrelse, gjeninnføres.

Et hovedankepunkt mot annet enn nyttekjøring, er derfor at snø- og vannskutere ikke har registreringsplikt slik at uvettig kjøring, og ureglementert bruk kan dokumenteres og dermed lettere håndheves.

Meldingen lister opp mange relevante uønskete og negative konsekvenser av slik uønsket bruk, både for snø- og vannskutere. NHF støtter Regjeringens ønske om å følge utviklingen nøye, og vurdere hvilken påvirkning det har på friluftsliv og naturmangfoldet.

Snøskuterløyper etablert av den enkelte kommune må derfor i det minste legges langt utenfor hytte-, bolig- og ordinære skiområder. Til tross for at vi ønsker varsomhet med å tillate skuterbruk i fjellet og i skjærgården, ønsker vi at de nødvendige dispensasjoner ved særlige behov (nyttekjøring) bør kunne gis. I fjellet vil ferdsel til hytter uten veiforbindelse ofte være betinget av skuterbruk, særlig når medisinske forhold tilsier det. Slike tillatelser bør lett kunne gis av den enkelte kommune for personer med nedsatt funksjonsevne som med legeattest kan dokumentere dette. Vi har dessverre fra en enkelt kommune nå sett eksempler på at denne legale dispensasjonsadgang undergraves ved at attester fra fastlege om nødvendighet av skuterkjøring for hytteeiere, blir tilsidesatt av kommunelegen som i stedet henviser til privat skuterleie, og ikke egen bruk. Dette medfører ekstra kostnader for pasienten og dobbelt miljøforurensning i form av støy og luftforurensning.

Utbyggingsfelt

Vårt notat viste også til artikkelen på s. 12 i Hytte & Fritid nr. 2/2016 der problemer rundt store utbyggingsfelt, i motsetning til enkeltstående hytter, lett kan bli en vel stor utfordring. Vi har etter stadig mer bruk av eiendomsskatt for fritidseiendommer i hyttekommunene sett at større og større utbyggingsplaner for hyttebyer er blitt mer populært hos kommunepolitikerne. Her kan fremtidige skatteinntekter sikres. Norges Hytteforbund mener overdreven utbygging av mindre områder ikke er i pakt med det vi ønsker at norsk friluftsliv og hytteliv skal representere. Norges Hytteforbund mener det norske hyttelivet representerer noe annet enn nye hyttebyer. Fortetnings-planleggingen fra storbyens villaområder bør ikke overføres til fjellheimen.

Hyttefolkets betydning for lokalsamfunnet

I tilknytning til s. 105/106 i meldingen påpeker NHF at beregninger fra Virke viser at økonomien i norske kommuner tilføres mellom 6 og 7 milliarder gjennom hyttefolkets tilstedeværelse. Beløpet er etter NHFs oppfatning undervurdert.

NHF bifaller regjerings synspunkt på mulighetene som et samarbeid mellom fritidsboligeiere og vertskommuner byr på for begge parter. Hyttefolket har som oftest ikke stemmerett i sin hyttekommune, og det finnes ingen etablerte samarbeidsarenas for å utvikle forholdet mellom kommuner og hytteeiere. Ikke minst er det da viktig at den enkelte kommune innser sin besøkelsestid, og innser at et samarbeid gir store muligheter for en positiv utvikling for kommunen, økonomisk og på annen måte. Dette har Norges Hytteforbund forsøkt å gjøre noe med: Vi viser til vårt «Veikart for samarbeid mellom fritidsboligeiere og vertskommunene».

Oversendelse til komiteen

Etter møtet den 9. september med FrPs ledelse i Miljø og Energikomiteen bestemte styret at notatet til komiteens leder skulle oversendes alle komiteens medlemmer. I eget oversendelsesbrev viste Mathias B. Dannevig til at vi var invitert som representanter for grunneierne.

«Vi er glad for å bli invitert til høringsuttalelse også på vegne av denne gruppen», skriver Dannevig. «Slike invitasjoner vil vi gjerne fortsatt takke ja til».

Norges Hytteforbund må likevel få presisere at vi ved siden av å representere eiere av fritidsboliger som også er grunneiere av tomten hytta står på, også representerer tomtefestere, altså hytteeiere uten grunneierinteresser. Tilsvarende ser forbundet også på seg selv som representant for friluftslivinteressene generelt i Norge. Intet hytteliv uten friluftsliv. Og for de over 2 millioner brukere som finnes av landets 450.000 hytter vil det også være slik, at det er intet friluftsliv uten hytteliv.

Norges Hytteforbund ba derfor komiteen om også å inkludere Norges Hytteforbund som part i Friluftslivsmeldingen på et bredt grunnlag.

Av Mathias B. Dannevig

Del artikkel

Legg igjen en kommentar

Du må være logget inn for å kommentere
magnifiercrosschevron-down