jan
20
2021

Er dagens utvikling på Sjusjøen bærekraftig?

ER DAGENS UTVIKLING PÅ SJUSJØEN BÆREKRAFTIG?

Av Hogne Øian, Sofie Kjendlie Selvaag, Birgitta Ericsson, Merethe Lerfald, Monica A. Breiby, Senter for reiselivsforskning

I den siste har det vært mye oppmerksomhet rundt utviklingen på Sjusjøen. Når hoteller forsvinner og i høyt tempo erstattes av et stort antall fritidsboliger, endrer stedet karakter. I forskningsprosjektet Bærekraftig opplevelser i reiselivet ser forskere fra Høgskolen i Innlandet, Østlandsforskning og NINA blant annet på i hvilken grad utviklingen på Sjusjøen kan være bærekraftig. Bærekraft betyr i denne sammenhengen at utviklingen må skje i et langsiktig perspektiv som ivaretar naturmiljø og landskap, tar hensyn til ulike brukergruppers interesser og er økonomisk lønnsomt.

Fullstandard og kort reisetid bidrar til at fritidsboliger er i bruk langt oftere enn tidligere. I de sentrale områdene på Sjusjøen brukes fritidsboligene mer enn to måneder i året. På denne måten har Ringsaker kommune i praksis fått mange nye deltidsinnbyggere. Nå nyere fritidsboliger jevnt over huser flere personer enn de tradisjonelle hyttene og leies ut oftere, har også antall personer som til enhver tid befinner seg på Sjusjøen også økt betraktelig.

Antallet fritidsboliger har spesielt de to siste tiårene økt betydelig på landsbasis. I dag bygges lett tilgjengelige leilighetsbygg og fullstandardhytter i tette klynger, primært nedenfor tregrensen. Sammen med utbygging av infrastruktur og egne handelstilbud, innebærer dette en form for urbanisering av fjellområder. Sjusjøen representer her ett av de fremste eksemplene. Med godt over 7 000 fritidsboliger, hvorav de fleste på Sjusjøen, er Ringsaker den kommunen i landet med flest fritidsboliger. Økningen har vært særlig stor i de aller siste årene, og det er planlagt videre vekst i tiden fremover.

Tomtesalg og bygging av fritidsboliger gir store inntekter til grunneiere og utbyggere. I tillegg nærmer inntektene fra eiendomsskatt på fritidsboligene seg 30 millioner bare i Ringsaker. Mens kommunen prioriterer egne innbyggere i utbyggingen av tjenester, stiller deltidinnbyggere i økende grad spørsmål ved hva de får tilbake for økende skatter og avgifter. Selv om deler av det lokale næringslivet drar fordel av utviklingen, begrenses nærings- og destinasjonsutviklingen blant annet av at den ensidige satsingen på fritidsboliger gir mindre rom for annen reiselivsorientert virksomhet, som f.eks. aktivitets- og opplevelsesbedrifter. På Sjusjøen sentrerer det meste seg om fritidsboliger og det godt utbygde skiløypenettet. En slik endimensjonal utvikling kan på lengre sikt svekke mulighetene for å opprettholde et variert tilbud som er attraktive nok for både gamle og nye eiere av fritidsboliger, for andre tilreisende og for lokalbefolkning.

Det er positivt at fjellet i større grad skjermes når de nye fritidsboligene bygges nedover i skoglandskapet. Likevel bør negative virkninger på natur og landskap i skogsområdene ikke tapes av syne. F.eks. innebærer dagens byggemåter at hyttefeltene i mange tilfeller planeres, som medfører store og godt synlige inngrep i landskapet. Hyttefelt og tilhørende infrastrukturer gjør dessuten sitt til at skoglandskapet oppstykkes.

De eldre hyttene ble bygget ut fra verdsetting av god plass i fredelige naturområder, ofte langt fra bilveier og andre hytter. De nye fritidsboligene er i første rekke tilpasset folk som er opptatt av funksjonalitet og effektiv tilrettelegging. Måten natur og landskap i og rundt Sjusjøen i dag forvaltes på har ført til at mange lokale friluftlivsfolk og «tradisjonelle» hyttefolk mener tålegrensen for utbyggingen allerede er nådd og at deres interesser og verdier er truet. Striden rundt den planlagte utbyggingen ved Heståsmyra og i Lunkelia illustrerer dette. En del er bekymret for at urbanisering av Sjusjøen vil få negative konsekvenser for et større område. Mens deler av fjellområdene i Øyer og Ringsaker tilrettelegges for tilreisende deltidsinnbyggere, er Nordseter, Lillehammerfjellet og Gropmarka enn så lenge i hovedsak bymarka til Lillehammers innbyggere. Et forslag om felles plan for hele dette fjellområdet på tvers av kommuner grensene representer et svar på denne problemstillingen.  

Når flere forhold gjør at det kan stilles spørsmål ved om utbyggingen av Sjusjøen er bærekraftig, er viktige årsaksforhold at utviklingen er preget av enkeltaktørers kortsiktige interesser, for lite langsiktig og helhetlig planlegging, og manglende samarbeid mellom forskjellige aktører og interessenter. For eksempel medfører den økende biltrafikken på Sjusjøen (både på tilførselsveier og internt) økt behov for fleksible og innovative løsninger for kollektiv transport. Dette krever imidlertid at flere sektorer, som transport og dagligvarehandel, trekkes inn i et samarbeid. 

Så langt taler det meste for at det økonomiske har blitt prioritert framfor sosiale og miljømessige hensyn. I et lengre tidsperspektiv kan det ikke ses helt bort fra at dette kunne slå beina under den økonomiske bærekraften fordi utilstrekkelig omtanke før miljø og sosiale faktorer kan redusere områdets attraktivitet.

Enten man ser på dagens Sjusjøen som en attraktiv helårdestinasjon eller som hensynsløs urbanisering av et fjellområde, viser framveksten av denne «fjellandsbyen» at bærekraft er en komplisert affære. Mange hensyn som ikke uten videre er forenlige må veies opp mot hverandre. Regulering og planlegging av arealer er derfor ikke nok for å oppnå en så bærekraftig utvikling som mulig. Perspektiver som omfatter samfunnsutvikling må også sterkere inn i bildet. Sjusjøen er både et samfunn i seg selv og del av det større samfunnet omlandet utgjør. Derfor er klare strategiske valg med tanke på alle de forskjellige samfunnsverdier og -interesser som berøres av utbygging av fritidsboligområder nødvendig. Samfunnsdelen i det kommunale planverket er her et viktig redskap. Dette må anvendes mer aktivt enn det som er tilfellet i dag, også når det gjelder fritidsboliger på Sjusjøen.

Del artikkel:

Legg igjen en kommentar

Du må være logget inn for å kommentere
magnifiercrosschevron-downchevron-leftchevron-right linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram