Avgiftene er ute av kontroll
– raner kommunen hytteeierne?
Av: Erik Helli, redaktør Norges Hytteforbund
Hamar Arbeiderblad omtalte for kort tid siden de forhøyede kommunale avgifter i Hamar/Ringsaker regionen. Dette er en gjenganger i hele Kommune-Norge. Nok en gang ser det ut til at det er hytteeiere som blir kommunens salderingspost.
Når nå avgiftene nok en gang fyker i været, ønsker Norges Hytteforbund å sette søkelyset på problemstillingen.
Mye tyder på at kommuner selv ikke klarer å beregne korrekt kostnadsnivå. Av den grunn benytter mange kommuner seg av Momentum Solutions AS som er et konsulentselskap som har spesialisert seg på det såkalte selvkostprinsippet. Vi antar at Momentum har sine matematiske modeller som de benytter.
KAN VI OPPDAGE FEIL?
Når avgiftene fyker så til de grader i været er det nærliggende å trekke en kjapp konklusjon og resonnerer som følger:
Enten har kommunen regnet feil i mange år, alternativt har kommunen lagt inn kostnader som ikke hører hjemme i regnestykket for selvkost. Vi vet ikke. Konsulentselskapet kan også ha gjort feil og da vil det kanskje gjelde for flere av kommunene som de har som kunder.
Det som også er sikkert er at kommunene ikke har lov å tjene penger på denne type avgifter. Det er uavhengig av om man er fastboende eller eier av fritidsbolig med bostedsadresse utenfor kommunens grenser.
KOMMUNENS INNTEKTSKILDER
Det er jo ikke vanskelig å forstå at kommunene snur hver sten for å finne nye forretningsområder og inntektskilder. Lovverket forteller oss (i klar tekst) at eksempelvis vann & avløp skal finansieres etter tidligere omtalt selvkostprinsipp, dvs at kommunen ikke har lov å ta inn mer penger enn at summen dekker utgiften. Kundene (deg og meg) har ingen mulighet til å gå inn i regnestykket og det er umulig å avdekke feil.
Sentrale begreper er «nødvendige kostnader» og «sakstype». Selvkostforskriften beskriver de «nødvendige kostnader» kommunen kan finansiere med gebyrer. Hvordan gebyrene kan utformes, står ikke i selvkostforskriften, men i forurensningsforskriften for vann og avløp og i avfallsforskriften for renovasjon.
FORSKUTTERING AV UTBYGGINGSKOSTNADER ER LOVSTRIDIG
Abonnentene skal ikke forskutterer for fremtidige brukere. Eksempel: kommunen bygger ut vann og avløp for et hyttefelt på 500 hytter. Hyttene tilknyttes over 10 år med 50 i året. I regnskapet føres (finner vi) renter og avskrivninger for hele prosjektet. Men de 50 som kobler seg til første året, skal bare betale 10 % av disse kostnadene.
SELVKOSTPRINSIPPET OVERLATT DOMSTOLENE
I Hjartdal kommune har Tuddal Hytteeierforeningers Fellesutvalg (THF) planlagt å gå til søksmål mot Hjartdal kommune. Her må kommunen svare for brudd på selvkostbestemmelsene. Kravet er tilbakebetaling av 50 – 60 mil. kr for ulovlige gebyrkrav mot hytteeierne. Kommunen har lagt alle kapitalkostnadene på dagens 412 brukere – mens prosjektet er beregnet på 2.000 brukere. Det har påført abonnentene ulovlige kostnader. NHF vil følge saken.
KRYSSUBSIDIERING
Kommuner kan benytte lavere satser av sosiale hensyn, men da må de selv dekke subsidiene utenom selvkostregnskapene. Prisforskjeller, som gjør at noen brukere betaler kostnader for andre, er kryssubsidiering og forbudt. Som i Hjartdal, hvor hytteeierne betaler 20 – 30 % av kostnadene for de fastboende.
BOLIGER KAN IKKE SUBSIDIERES
Kommunen hadde ikke lov å subsidiere fastboende på bekostning av fritidsboliger, men bokførte dette som selvkostunderskudd. Det er i strid med forurensningsforskriften.
STATSFORVALTEREN SKAL KONTROLLERE
Kåre Willoch skrev engang at «fylkesmannen er borgernes siste skanse mot uansvarlige politikere». Det gjelder ikke lenger. Selvkostprinsippet er komplisert. Så komplisert at heller ikke Statsforvalter er særlig lysten til å gå kommunene etter i sømmene.
Hvem skal da være borgernes siste skanse mot uansvarlige politikere?