Fritidsboliger som del av Norges totalberedskap

Her er vårt brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB). Vi mener at hyttene må bli regnet med som en del av toatalberedskapen.

Av: Trond G. Hagen, styreleder NHF

Ifølge Prognosesenteret har Norge rundt 500 000 fritidsboliger – trolig Europas største desentraliserte reserve av boliger. Likevel ser denne kapasiteten i liten grad ut til å være integrert i nasjonal beredskapsplanlegging.

Regjeringen har definert 2026 som Totalberedskapsåret, med mål om å styrke samfunnets evne til å håndtere kriser, krig og andre alvorlige hendelser. I denne sammenheng ønsker Norges Hytteforbund å rette oppmerksomheten mot den rollen fritidsboliger kan og bør spille som en del av norsk totalberedskap.

Fritidsboligene representerer en omfattende og geografisk spredt boligkapasitet. Mange har tilgang til oppvarming, vann, strøm og overnattingsmuligheter. I en situasjon hvor kritisk infrastruktur svikter – for eksempel ved bortfall av drikkevann, langvarig strømbrudd, cyberangrep eller i en sikkerhetspolitisk krise – vil fritidsboliger kunne fungere som en viktig desentralisert beredskapsressurs.

Likevel er fritidsboliger fraværende i dagens beredskapsplanlegging. Etter vårt syn er dette et forhold det er viktig å ta inn i beredskapsplanleggingen for landet.

Sammenheng med planverk for krigsutflytting

Norges Hytteforbund (NHF) er kjent med at staten gjennom DSB arbeider med planverk for krigsutflytting, hvor sivilbefolkningen kan flyttes fra utsatte områder til tryggere deler av landet.
I denne sammenheng fremstår det naturlig å vurdere hvilken rolle fritidsboliger kan spille. Norge har allerede en unik struktur med et stort antall fritidsboliger spredt over hele landet. Dette representerer en betydelig kapasitet dersom den inngår i beredskapsplanleggingen.

I Forskrift om krigsutflytting, § 12 står bl.a. følgende:
«Pålegg til eier eller bruker av hus om å ta imot tilflyttere og gi dem husvære med senger og annet utstyr samt lys og brensel, gis av tilflyttings- eller innkvarteringsnemnda og skal være skriftlig.»

Hytter og fritidsboliger er i forskriften ikke beregnet brukt.

Norges Hytteforbund vil derfor be departementet og DSB vurdere:

• om fritidsboliger skal inngå i planverk for krigsutflytting eller andre vakueringsscenarier
• om det finnes analyser av hvilken kapasitet fritidsboligene samlet sett representerer
• hvordan kommuner med store hytteområder kan forberedes på å håndtere et midlertidig økt befolkningstall i krisesituasjoner.

Infrastruktur som forutsetning for reell beredskap

Dersom fritidsboliger i større grad skal kunne fungere som en del av nasjonal beredskap, forutsetter dette også at infrastrukturen i mange hytteområder er tilstrekkelig robust.

I dag er ikke alle fritidsboliger dimensjonert for at et stort antall mennesker skal oppholde seg der over lengre tid samtidig. Dette gjelder blant annet kapasitet knyttet til:

• vann- og avløpsløsninger
• strømforsyning og energiberedskap
• digital kommunikasjon
• veiforbindelser og fremkommelighet
• lokal helse- og beredskapskapasitet.

Dersom fritidsboliger skal kunne inngå som en reell del av nasjonal beredskap, bør det etter vårt syn vurderes hvordan staten – i samarbeid med kommunene – kan bidra til å styrke infrastrukturen i områder med omfattende fritidsbebyggelse.

Regelverk og bruk av fritidsboliger i kriser
NHF vil også peke på at dagens regelverk kan skape usikkerhet om hvordan fritidsboliger kan benyttes i en krisesituasjon.

Hytter og fritidsleiligheter er regulert som fritidsboliger etter plan- og bygningslovgivningen. Det kreves godkjent bruksendring og dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for å endre dette.. Det betyr at det også er begrensninger knyttet til bruk og beboelse. Samtidig åpner folkeregisterets regelverk for at personer kan oppholde seg på en fritidsbolig dersom det faktisk er der man har sin regelmessige døgnhvile.

I et beredskapsperspektiv kan det derfor være hensiktsmessig å avklare hvordan fritidsboliger kan benyttes ved midlertidig evakuering eller utflytting i krise eller krig.

Økende utenlandsk eierskap
Vi vil også peke på at andelen fritidsboliger eid av utenlandske borgere øker i flere deler av landet.

Dette kan over tid redusere tilgjengeligheten til fritidsboliger som en nasjonal beredskapsressurs. Dersom fritidsboliger i økende grad eies av personer uten fast tilknytning til Norge, kan det i praksis begrense hvor stor kapasitet som vil være tilgjengelig for norsk befolkning i en krisesituasjon. Dette er etter vårt syn et forhold som bør inngå i en bredere vurdering av fritidsboliger i et beredskapsperspektiv.

Avslutning
Norges Hytteforbund mener at fritidsboliger representerer en betydelig og geografisk spredt ressurs som bør vurderes nærmere som del av norsk totalberedskap. Vi vil derfor oppfordre departementet til å ta initiativ til en nærmere vurdering av hvordan fritidsboliger kan inngå i fremtidig beredskapsplanlegging. Norges Hytteforbund stiller seg gjerne til disposisjon for dialog om hvordan denne ressursen kan integreres bedre i arbeidet med å styrke Norges samlede beredskap.