Politikk, penger og jus: Vitnene forklarte seg i Gausdal-saken
Dag tre i Gudbrandsdal tingrett var viet vitneforklaringene. Etter to dager i retten sitter vi igjen med ett hovedinntrykk: Alle gjør så godt de kan. Kommunestyret skal skaffe penger til drift, hytteeierne vil ha forutsigbarhet og likebehandling – og midt mellom dem møtes politikk, økonomi og jus.
| Tekst og foto: Erik Helli, redaktør Norges Hytteforbund
Bakteppet er kjent. Gausdal kommune har lenge hatt økonomiske utfordringer, og de ble ikke mindre da regjeringen Solberg strammet inn reglene for eiendomsskatt: Maksimal skattesats for bolig og fritidsbolig ble redusert fra 7 til 5 promille fra 2020, og videre til 4 promille fra 2021. Samtidig kom en lovpålagt reduksjonsfaktor på 30 prosent. Skiftende finansministre har siden latt innstrammingene stå urørt. Det er liten tvil om at dette bidro til at kommuneøkonomien i Gausdal kom under press.
Kommunen takserte eiendommene i 2018 – og igjen i 2021. Spørsmålet retten skal ta stilling til, er om det forelå «særlege tilhøve» som ga adgang til å omtaksere utenom tiårsregelen i eigedomsskattelova. Ja, sier kommunen. Nei, sa Sivilombudet.
Amper start
Før første vitne ble ført, ønsket kommunens advokater å så tvil om selve klagene fra hytteeierne. Advokat Håkon Huus-Hansen, som representerer kommunen, pekte på at de 426 klagene var likelydende, og at gårds- og bruksnummer manglet på samtlige. For første gang i rettssaken ble stemningen merkbart amper. Huus-Hansen var heller ikke imponert over Sivilombudet, som han mente ikke følger egne regler om publisering av dokumentasjon. Partene ble enige om å komme tilbake til spørsmålet i prosedyrene.
Sju vitner på én dag
Hele sju vitner var innkalt, med 45 minutter satt av til hvert. Det var kommunen som hadde innkalt vitnene, og kommunens advokater startet derfor utspørringen, før advokatene til Skeikampen hytteforum overtok. Vi kommenterer ikke de enkelte vitnene her, men gjør et forsøk på en oppsummering.
Første vitne har sittet i styret i Skeikampen hytteforum siden 2021. Hytteforumet består av rundt 25 vel- og hytteforeninger med til sammen 1 300–1 400 medlemmer. Mye av tiden gikk med til spørsmål om hvorfor hytteeierne valgte å gå veien om Sivilombudet fremfor å gå rett til sivilt søksmål. Svaret var at et søksmål var mer komplisert og tidkrevende – men da kommunen valgte å sette Sivilombudets avgjørelse til side, ble valget tatt for dem.
De øvrige vitnene hadde ulik tilknytning til kommunen, enten som ansatte/tidligere ansatte i administrasjonen eller som folkevalgte i kommunestyret.
Uenighet om takstnivået
Retten fikk høre hvordan takseringen teknisk ble gjennomført, og hvordan samarbeidsklimaet var mellom administrasjonen og den sakkyndige takstnemnda. Nemnda skal arbeide selvstendig, uten innblanding – men administrasjonen mente nemnda la takstnivået for lavt. Det ble det bråk av og ble regelrett utvist av kontoret. Målet for kommunen var at takstene skulle ligge på 80–100 prosent av salgsverdien. Nemnda gjorde etter eget syn en grundig jobb, og å endre verdigrunnlaget kom ikke på tale.
På spørsmål om hvorfor det ikke fulgte med en detaljert skatteseddel som viste hvordan de nye takstene var fremkommet, var svaret at det var teknisk umulig i programvaren. At hytteeierne dermed ikke kunne ettergå sin egen takst, skapte naturlig nok ekstra støy.
Felles for samtlige vitner er at de beskriver saken som krevende. Felles er også at alle sier de har vært opptatt av rettferdighet og likebehandling – og at endringene i skattereglene etter deres syn måtte utgjøre nettopp de «særlege tilhøve» loven krever for omtaksering før tiårsfristen. Inntektene måtte økes.
Til slutt
Staten pålegger kommunene stadig større oppgaver, uten at pengene alltid følger med. Hytteeiere skal som vi har snakket om gjentatte ganger ved tidligere anledninger betale sin del, men det blir urimelig når eiere av fritidsboliger som på Skei skal bli kommunens melkeku - utenfor lovverket.
Norges Hytteforbund følger saken videre. NHF støtter saksøkergruppen Skeikampen hytteforum med 50 000 kroner.
