Høring – konsekvensutredning av Håmmålsfjellet–Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt

Norges Hytteforbund har sendt høringsinnspill mot statens planer om vinterbeite for Fosen-rein i Os, Tolga og Engerdal. Forbundet advarer mot 100 kilometer sperregjerder, svekket matberedskap og en beslutning som tas uten at alternativene er vurdert.


Av: Erik Helli, redaktør

Opp mot 2000 hytteeiere har fritidseiendom i eller ved området som nå vurderes som vinterbeite for inntil 2100 rein fra Fosen. Planen har samlet en bred motstand. Kommunene, grunneierne, bøndene, hyttefolket og næringslivet i regionen står på samme side, og også deler av reindriften er kritisk til løsningen.

Under kan du lese vår høringsuttalelse som er levert inn på www.regjeringen.no

Høringsuttalelse fra Norges Hytteforbund

Til Landbruks- og matdepartementet
Deres ref.: 26/1593

Høring – konsekvensutredning av Håmmålsfjellet–Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt

Norges Hytteforbund (NHF) viser til konsekvensutredningen av Håmmålsfjellet–Sålekinna som mulig vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt.

Som landsdekkende interesseorganisasjon for hytteeiere ønsker NHF å rette oppmerksomheten mot konsekvensene for fritidseiendommer, adkomst og bruk av omkringliggende utmarksområder, de samlede konsekvensene for lokalsamfunnene og landbruket i de berørte kommunene, samt betydningen av god informasjon og reell medvirkning for berørte hytteeiere.

Vi har forståelse for statens behov for å finne løsninger som ivaretar reindriften på Fosen. Samtidig er det avgjørende at konsekvensene for eksisterende eiendommer, rettigheter og brukerinteresser er tilstrekkelig klarlagt før det treffes beslutninger om fremtidig arealbruk.

Fritidseiendommer og hytteeiernes interesser

Det fremgår av konsekvensutredningen at det finnes et betydelig antall fritidseiendommer innenfor det aktuelle området. I tillegg kommer hytteeiere i tilgrensende områder som benytter fjellområdene til friluftsliv gjennom hele året.

For hytteeiere som har eiendom innenfor det foreslåtte vinterbeiteområdet, kan etableringen få direkte betydning for adkomst, ferdsel, bruk av eiendommen og muligheten til å benytte omkringliggende utmark.

NHF mener det er viktig at konsekvensene for fritidseiendommene blir konkret kartlagt, og at berørte eiere og rettighetshavere blir identifisert og involvert i den videre prosessen.

Etablering av vinterbeite og omfattende sperregjerder kan også få betydning for fritidseiendommenes bruksverdi og markedsverdi. For mange hytteeiere er tilgangen til omkringliggende natur og friluftsområder en vesentlig del av eiendommens verdi. Dersom adkomst, ferdselsmuligheter eller områdets karakter endres vesentlig, kan dette påvirke både bruken av eiendommen og dens attraktivitet i markedet.

NHF mener at mulige konsekvenser for fritidseiendommenes verdi bør inngå i den videre vurderingen, og at det må avklares hvordan eventuelle dokumenterte økonomiske tap skal håndteres.

Sperregjerder og ferdsel

Norconsults fagrapport om friluftsliv beskriver mulige sperregjerder med en samlet lengde på omkring 100 kilometer og en høyde på cirka 1,70 meter. De foreslåtte traséene er foreløpige, og endelig plassering er ikke avklart.

Dette er omfattende inngrep som kan få betydning for adkomst til fritidseiendommer, ferdsel mellom hytteområder og utmark, og den praktiske bruken av fjellområdene.

Norconsult peker selv på at sperregjerdene kan medføre betydelige ytterligere negative konsekvenser for friluftslivet.

NHF mener derfor det må avklares hvordan gjerdeløsningene skal fungere i praksis, hvilke passasjer som skal etableres, og hvordan adkomst og ferdsel skal sikres gjennom hele året.

Det bør også redegjøres for hvordan gjerdene skal fungere der traséene ikke er sammenhengende, og om det kan oppstå behov for ytterligere inngjerding.

Dette er ikke et teoretisk spørsmål. Norconsults fagrapport om tilgrensende reindrift vurderer risikoen for sammenblanding med rein fra Femund sijte som høy gjennom en vesentlig del av beiteperioden, og konsekvensen for både Femund sijte og Rendalen renselskap som stor negativ. Rapporten viser også til at eksisterende gjerder i området ikke alltid fungerer, og at rein kan trekke rundt gjerdeendene. Med et gjerdesystem som ikke er sammenhengende, vil det etter NHFs vurdering være svært krevende å holde flokken samlet og atskilt fra andre flokker. Det øker igjen sannsynligheten for rein på innmark, i hytteområder og langs veiene.

Et gjerdeanlegg på om lag 100 kilometer i fjellterreng vil kreve omfattende og løpende vedlikehold, blant annet etter snøfall, ras og skader fra vilt. Fagrapporten forutsetter at oppsett og vedlikehold ikke skal ligge til reindriften, og at kostnadene må dekkes fullt ut. NHF kan ikke se at det er redegjort for hvem som da skal bære dette ansvaret over tid, hva det vil koste, eller hva som skjer dersom vedlikeholdet ikke blir fulgt opp. Erfaringer fra andre steder viser at dårlig vedlikeholdte gjerder raskt mister sin funksjon og blir en belastning for både dyr og folk. Dette må avklares før det tas stilling til tiltaket.

Friluftsliv, natur og dyreliv

For mange hytteeiere er muligheten til å bruke naturen omkring hytta en vesentlig del av fritidseiendommens verdi og formål.

Store sammenhengende utmarksområder gir mulighet for ferdsel, rekreasjon, jakt, fiske og naturopplevelser. Disse kvalitetene kan bli påvirket av sperregjerder, motorferdsel og annen aktivitet knyttet til reindriften.

Samtidig må hensynet til naturmiljø og dyreliv inngå i vurderingen. Erfaringer fra eksisterende sperregjerder viser at slike anlegg kan skape problemer for ville dyr og husdyr, blant annet ved å hindre naturlige trekkveier eller føre til at dyr setter seg fast.

Norconsults fagrapport om naturmangfold peker selv på at sperregjerder trolig gir den største negative påvirkningen på naturmangfoldet, og at de kan utgjøre en alvorlig barriere for trekkende hjortevilt. Området har viktige trekk for elg mellom sommer- og vinterbeiter. Dersom disse trekkene forstyrres, kan det gi økt beitetrykk på skog, flere viltpåkjørsler og konsekvenser for elgjakten, som er en viktig del av både friluftslivet og verdiskapingen i bygdene.

NHF mener at konsekvensene for friluftsliv, naturmiljø og dyrevelferd må vurderes samlet, og at ansvaret for langsiktig tilsyn og vedlikehold av eventuelle gjerder må være tydelig avklart.

Konsekvenser for lokalsamfunn, landbruk og matberedskap

Hytteeierne er en del av lokalsamfunnene i Os, Tolga og Engerdal. Hyttelivet i området forutsetter levende bygder med fastboende, aktive gårdsbruk, lokale tjenester og et åpent kulturlandskap. NHF mener derfor at saken ikke kan vurderes ut fra hver enkelt interesse for seg. Den samlede belastningen på de tre kommunene og innbyggerne der må også vurderes.

Norconsults fagrapport om jordbruk, skogbruk, sykdom/smitte og dyrevelferd vurderer den samlede konsekvensen for jordbruket som middels til stor negativ. Rapporten konkluderer med at det er høy sannsynlighet for at jordbruksareal blir berørt, og at skade og avlingstap må forventes. Selv med omfattende gjerding vil om lag 2 000 dekar jordbruksareal stå uten vern. Konsekvensen av smittsom hjernemark er vurdert som stor negativ for geitehold, og rapporten peker på at full adskillelse mellom rein og småfe neppe er oppnåelig. Samtidig går det fram at det ikke er mulig å fastslå hvor mange bruk som blir berørt, og at konsekvensene for den enkelte grunneier ikke er vurdert.

Tiltaket kommer i tillegg til langvarige konflikter mellom eksisterende reindrift og jordbruk i området, der enkelte bønder allerede har måttet avvikle husdyrhold. Et nytt vinterbeite vil legge ytterligere belastning på et landbruk som allerede er under press.

I ytterste konsekvens kan dette føre til at flere bruk legges ned og at husdyrholdet i området reduseres. For små kommuner betyr hvert gårdsbruk mye, gjennom arbeidsplasser, bosetting, ringvirkninger for lokalt næringsliv og et levende kulturlandskap. Når beitedyrene forsvinner, gror utmark og kulturlandskap igjen, og området blir mindre attraktivt for fastboende, hyttefolk og reiseliv. Slike endringer er vanskelige å reversere.

NHF vil særlig løfte fram betydningen for matberedskapen. Fagrapporten slår selv fast at jordbruket i regionen utgjør en viktig del av nasjonal matproduksjon og matberedskap. Utmarksbeitet er en ressurs som gjør gras og lyng om til mat, uten behov for importert fôr. Regjeringen har gjennom Meld. St. 11 (2023–2024) lagt opp til å øke selvforsyningsgraden til 50 prosent korrigert for import av fôr, og et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til målet. I en tid med økt usikkerhet internasjonalt er det vanskelig å forstå at staten samtidig vurderer et tiltak som kan svekke grunnlaget for matproduksjon i et av landets viktige beite- og husdyrområder.

NHF mener derfor at det må gjøres en samlet vurdering av de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene for de tre kommunene, for fastboende og for landbruket, og at betydningen for matproduksjon og matberedskap må vurderes eksplisitt før det treffes beslutning. Det må også avklares hvordan dokumenterte tap skal erstattes, ettersom fagrapporten selv omtaler dagens erstatningsordning som utilstrekkelig.

NHF vil samtidig understreke at økonomisk kompensasjon ikke kan erstatte aktiv matproduksjon og verdiskaping. Et lokalsamfunn styrkes ikke av at produksjon blir erstattet med offentlige overføringer. Det som trengs i disse kommunene, er næringsvirksomhet som skaper verdier, arbeidsplasser og bosetting over tid – ikke ordninger som kompenserer for at verdiskapingen blir borte.

Medvirkning og videre prosess

NHF mener det er særlig viktig at hytteeiere ikke blir oversett i en sak der oppmerksomheten naturlig nok i stor grad er rettet mot reindrift, jordbruk og større grunneierinteresser.

Hytteeiere som eier grunn eller har andre rettigheter innenfor området, kan ha en annen rettslig stilling enn dem som først og fremst benytter området til friluftsliv. Begge grupper har likevel interesser som må vurderes.

Berørte eiere og rettighetshavere må få nødvendig informasjon og mulighet til å medvirke i de videre prosessene, i samsvar med de kravene som gjelder for den enkelte beslutning.

NHF vil også understreke at vesentlige uavklarte forhold ikke må skyves til etter at valget av vinterbeiteområde i realiteten er tatt.

Alternative løsninger

Tilleggsarealet er en følge av meklingsavtalene mellom reindriften og vindkraftselskapene på Fosen, der staten påtok seg å skaffe et tilleggsareal for vinterbeite. NIBIO vurderte i 2024 tolv mulige områder i Trøndelag, Møre og Romsdal og Innlandet og pekte på Håmmålsfjellet–Sålekinna. NIBIOs vurdering var reindriftsfaglig, og de samfunnsmessige konsekvensene er først utredet nå. Utredningsmandatet omfatter alternative plasseringer av infrastruktur og alternativer til gjerder, men ikke alternative løsninger på Fosen.

NHF merker seg at representanter for reindriften selv har gitt uttrykk for at en løsning på Fosen er deres foretrukne alternativ, og at flytting av rein over flere hundre kilometer med bil hver høst og vår er en krevende løsning også for reindriften og for dyrevelferden.

Når konsekvensutredningen viser så omfattende negative virkninger for jordbruk, tilgrensende reindrift, naturmangfold, friluftsliv og lokalsamfunn, mener NHF at det er nødvendig med en tydelig og etterprøvbar vurdering av hvilke muligheter som finnes for å løse beitebehovet på Fosen. Konsekvensene av slike alternativer bør stilles opp mot konsekvensene av inngrepene i Håmmålsfjellet–Sålekinna, slik at beslutningen kan treffes på et fullstendig grunnlag. NHF tar ikke stilling til hvordan en løsning på Fosen bør utformes, men mener at det ikke kan treffes beslutning om tilleggsareal i Innlandet uten at slike alternativer er vurdert.

Avslutning

Norges Hytteforbund ber om at den videre behandlingen særlig sikrer:

  1. Konkret kartlegging av konsekvensene for fritidseiendommer, tilhørende rettigheter og mulig verdiforringelse, samt konsekvensene av redusert bruk av fritidsområdene.
  2. Avklaring av sperregjerdenes omfang, funksjon og betydning for adkomst og ferdsel, samt hvem som skal ha ansvaret for og bekoste løpende vedlikehold.
  3. Helhetlig vurdering av konsekvensene for friluftsliv, naturmiljø og dyreliv.
  4. En samlet vurdering av konsekvensene for de tre berørte kommunene, fastboende og landbruket, herunder betydningen for matproduksjon og nasjonal matberedskap.
  5. God informasjon og reell medvirkning for berørte hytteeiere før beslutninger med langvarige konsekvenser treffes.
  6. En tydelig vurdering av mulighetene for en løsning på Fosen, der konsekvensene stilles opp mot inngrepene i Håmmålsfjellet–Sålekinna.

Med vennlig hilsen
Norges Hytteforbund

Del artikkel:

Legg igjen en kommentar

Du må være logget inn for å kommentere
magnifiercrosschevron-downchevron-leftchevron-right linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram